Press "Enter" to skip to content

Bodil – en oppdatering

1

Her i vestibylen på sykehuset i Tønsberg har det blitt en god del venting denne høsten, mens Bodil får påfyll av cellegift.

Visste du at Norge er det eneste landet som behandler kreft med gift? Cellegift! På engelsk heter det Chemotherapy, italiensk Chemioterapia, svensk Kemoterapi og islandsk Lyfjameðferð (som betyr noe sånt som «på tur med medisin»!)  Hvorfor vi bruker begrepet cellegift, har jeg ikke funnet ut av. Det høres jo veldig negativt ut. Så man prøver visst å innfør et nytt begrep, cytostatika. Ikke særlig lett å huske, så jeg fortsetter å bruke begrepet cellegift.

Etter at Bodil fikk påvist brystkreft 26.juni i år, er vi nå rundt halvveis i den tyngste delen av behandlingen.

 Vi har forstått at når det gjelder behandling av kreft, er de tre viktigste faktorene for utfallet:

At kreften blir oppdaget tidlig for å unngå at den får spredd seg rundt i kroppen.

Hvor i kroppen kreften oppsto, og hvilken type kreft det er. Forskningen har kommet langt på mange typer kreft, men på noen har man kommet ekstra langt.

Den siste faktoren, er hvordan man reagerer på behandlingen. Noen reagerer så kraftig, særlig på cellegift, at behandling må avsluttes før den har fått virke.

Ved et av besøkene på sykehuset møtte vi en pensjonert lege som hadde måttet steppe inn som vikar. Han fortalte at da han startet som kreftlege, hadde de bare to typer cellegift å velge mellom. Nå hadde man et utall av cellegifter og andre medikamenter tilpasset hvor på kroppen kreften hadde oppstått, og hvilken type kreft det var snakk om. I tillegg en lang rekke medisiner for å motvirke bivirkninger.

Brystkreft har tradisjonelt vært skummel fordi den ofte dukker opp igjen etter at man først har ment å ha fjernet den.  Derfor bestemte man seg for å starte med de store kanonene og med en rad ulike medikamenter.

29. august startet Bodil EC-kur, en kombinasjon av de to kraftigste cellegiftene. De aller fleste reagere sterkt med kvalme og får en rekke andre bivirkninger. Men ikke Bodil. Det var tydelig at medisinene hun fikk for å motvirke reaksjonene fungerte godt. Det eneste tydelige tegnet på at cellegiften fungerte, var at hun mistet håret.

Bodil mistet raskt håret, men fikk en parykk som fungerte veldig bra.

EC- kuren ble gitt 4 ganger med tre ukers mellomrom. Legene var svært fornøyd. Både at Bodil tålte behandlingen så godt, og at svulsten hadde minket.

21.oktober var det oppstart med nye type cellegift, Paklitaksel. I tillegg startet behandling med to typer antistoffer, Herceptin og Perjeta.

Cellegiften Paklitaksel gis med en ukes mellomrom, mens sprøyten med antistoffer gis hver tredje uke. Hvor mange behandlinger, er ennå ikke bestemt. Et sted mellom 8 og 12 har vi forstått. Deretter er det hvile i 3 uker før operasjon.

Under siste besøk hos legen hadde hun problemer med å finne svulsten.

«Å se at behandlingen har så god effekt, gir en lege som meg en god dag.»

«Hvis svulsten er forvunnet, trenger vi da å fortsette med cellegiften?»

«Jeg tenker motsatt. Når vi ser at behandlingen fungere så effektivt overfor svulsten, er det grunn til å tro at den har samme effekt på kreftceller hvor en de har gjemt seg i kroppen. Derfor fortsetter vi så lenge det ikke blir for store bivirkninger.»

Så vi regner med operasjon i overgangen januar/februar for å fjerne vevet rundt der svulsten var. Deretter 2 til 3 uker med strålebehandling. Og med det regner vi med at den tunge delen av behandlingen er over. Tilbake står påfyll av antistoffer hver tredje uke ut 2025.

Så du forstår, vi er både optimistisk og takknemlig for all den hjelpen vi har fått.

Historien om Barbera Fish Festival Del 3 – 15 år i Italia

1

Sommeren 2021 måtte mange planer endres på grunn av Corona epidemien. Så også for fiske festivalen.

Her er det foreløpig siste kapittel i historien om Barbera Fish Festival. Etter starten i 2014, toppet vi laget i 2015 med kokkene Ørjan Johannesen og Enrico Crippa. Da bestemte vi oss for å avholde festivalen deretter hvert andre år, så vår lille organisasjon fikk tid til god nok planlegging. I 2017 hadde vi besøk av Sven Erik Renaa, og i 2019 ny omgang med Gunnar Hvarnes. Så var det meningen med ny festival i 2021, men da slo Coronaepidemien til. Alt var veldig usikkert. I første omgang måtte man avlyse Barbera Unplugged i juni, den årlige musikkfestivalen. Ville man også måtte avlyse Barbera Fish Festival i oktober? Siden alt var så usikkert falt man ned på en light løsning der vi slo sammen begge festivalene. Mitt argument var at så mange nordmenn allerede hadde bestilt billetter for å besøke Agliano nettopp denne helgen og at det ville vært trist å skuffe dem.

Deltagere, dommere og organisatorer under den første kokkeskole konkurransen.

Nyheten dette året var kokkeskolekonkurransen. Elever fra tre av kokkeskolene i området konkurrerte om den beste fiskeretten. Det ble en udelt suksess, og har siden blitt utvidet med nye skoler i hver festival.

Festivalen i 2021 ble veldig minnerik for Bodil og meg. Vi ble nemlig utnevnt til æresborgere av Agliano Terme. Begrunnelsen var blant annet arbeidet med Barbera Fish Festival.

2022

Dag og Biz

Siden 2021 hadde vært et unntaksår, satset man på fullskala festival i 2022. Denne gangen hadde vi norske Dag Tjersland og italienske Davide Paluda som hovedkokker.

Under lørdagslunsjen serverte Dag noe av det beste vi har fått servert under festivalene, Dekomponert Bacalao

2024

Da Dag oppdaget at neste festival, i 2024, ville være 10år’s jubileum for festivalen, kom han han med forslag om et Oslo Event i sakens anledning. Det ble gjennomført i mars i år. Mange takk til Dag for alt arbeidet han la ned.

Eventet startet med tørrfisk seminar med Dag på Salome, kombinert med passende Barberavin.

Eventet ble åpnet av den Italienske ambassadøren.

Mange besøkende på smakingen på Vippa.

Gode initiativrike kokkevenner har vi hatt flere av, ikke minst Gunnar Hvarnes. Da han ble klar over 10 års jubileet, kom han med forslag om å få ned kapteinene til det norske kokkelandslaget.

Ledere for Det norske kokkelandslaget Espen A. Wasenius åpner årets Fiskefestival, til høyre presidenten i Barbera Agliano, Fabrizio Genta og borgermester MarciBiglia.

Slik ble det.

Selv om La Stampa utpekte meg som pappaen til Barbera Fish Festival, er det viktig å understreke at dette har vært et stort og raust lagarbeid. Hovedjobben med festivalen har ligget hos Barbera Agliano med Lionello og Biz i spissen. Festivalen hadde heller ikke vært mulig uten samarbeidet med kokkeskolen, et samarbeid som har vært ledet av Gino, samt støtte fra borgermester Marco og resten av kommunen. Og hadde ikke Merete og Sjømatrådet vært positive i starten, hadde det nok aldri blitt noen festival.

Nå takker jeg av som norsk hoved koordinator for festivalen. Det har vært en spennende reise.

Historien om Barbera Fish Festival – Del.2 – 15år i Italia

0

2017

Etter de to første festivalene i 2014 og 2015, bestemt vi oss for å kjøre festivalen hvert andre år for å ha tid til god planlegging.

Tiden før den tredje festivalen i 2017 ble godt utnyttet, og programmet var tettpakket med mange nye elementer.

Det startet fredag ettermiddag, da en buss med journalister fra Milano ble stoppet og sendt ut på et jorde på grensen mellom provinsene Alessandria og Asti. At Italia er et av få land som både importerer norsk klipp- og tørrfisk visste man. Men akkurat hvilke deler av landet som brukte klipp- eller tørrfisk, visste man ikke så mye om . Etter litt graving oppdaget vi at grensen falt sammen med grensen mellom Asti og Alessandria. Hva kunne grunnen til det være? Så kom vi på at dette i sin tid var grensen mellom gamle Savoy og resten av Italia. Vi fikk konstatert at restauranter på Asti-siden brukte klipp-, og på Asti-siden kun tørrfisk. Dette illustrerte vi ved å plassere et bord midt på grensen og la kokker fra hver sin side av grensen lage hver sine snaks, basert på råvarene de var vant med.

Etter dette ble journalistene kjørt til Villa Susti, der årets gjestekokker laget VIP-middag. Ansvarlig for middagen var, fra  Norge: Sven Erik Renaa med en del av sine ansatte, fra Italia Paolo Barrale fra Ristorante Marenna.

mde

Fra høyre Sven Erik, Gino, Trym Eidem Gundersen fra Sjømatrådet og Paolo Barrale

Så fulgte resten av helgen med vinsmaking, Streetfood,  besøk av Tørrfiskens venner fra Bergen,

og vi hadde masterklasse med somalier Liora Levi og ...

festmiddag søndag kveld på kokkeskolen i Asti med Peri og Gino som hovedkokker.

2019

I 2019 var det tid for ny festival. Dessverre kunne ikke Sjømatrådet bidra dette året på grunn av mindre budsjett. Da slo Gunnar Hvarnes til på nytt. Han fikk med  Harald Dahl og VAAG Seafood som partner og sponsor.

Marco og Gunnar

Dette året gikk også den italienske Bocuse d’or organisasjonen inn som partner, og sendte en av sine kokker Marco Acquaroli som har restaurant i Franciacorta.

Vi var så fornøyd med forrige festival, at vi stort sett kopierte programmet.

For journalistene hadde vi fredag showcooking på kokkeskolen, og lørdagskvelden gourmet dinner på Fons Salutis Restaurant.

Til tross for litt trang økonomi dette året, ble det likevel en vellykket festival. Og så var det bare å vente til neste festival i 2021, men det skulle vise seg ikke å være så greit. For så kom Covid.

Fortsettelse følger

Historien om Barbera Fish Festival Del 1- 15 år i Italia

0

27 juli i år sto denne artikkelen i den italienske avisen Il Messaggero:

….. her er de 7 begivenhetene du ikke må gå glipp av å markere i dagboken din. Fra Palio i Asti til pølsefestivalen i Bra, opp til Barbera-fiskefestivalen i Agliano og White Truffle Fair i Alba: sommerturistsesongen i nedre Piemonte dobles, og utvides også til høsten med mange kultur- og mat- og vin aktiviteter…..

Det er veldig hyggelig hvordan festivalen vår har vokst i disse 10 år.

Apricena på Casa Karen

Nå er jeg tilbake i Larvik etter årets festival. Dermed er Barbera Fish Festival behørig feiret 10 år etter starten. Først med Barbera event i Oslo i mars, så selve festivalen 11. – 13. oktober 2024.  Årets festival startet på tradisjonelt vis med apricena på Casa Karen. Stedet er jo solgt. Men våre venner Berit og Sigurd, som nå eier stedet, lot oss ha den tradisjonelle samlingen med alle sentrale aktører onsdag kveld: borgermester, kokker og kokkeelever fra Norge, ledelsen på kokkeskolen og festivalledelsen.

Dette er historien om Barbera Fish Festival.

I 2013 bestemt noen av de unge vinbøndene i Agliano seg for å danne en assosiasjon, Barbera Agliano, for å promotere stedet og vinen. Lionello var sentral i dette. Et par dager etter stiftelsen kom han på besøk og lurte på om jeg hadde en ide for en ny festival som ikke lignet på de andre i området. Jeg mente kombinasjonen Barbera og torsk kunne være en god ide. Vi funderte litt fram og tilbake. Lionello presenterte ideen for de andre i Barbera Agliano, og man bestemte seg for å prøve. Nå var jobben å finne sponsorer som kunne støtte oss. Jeg dro hjem for vinteren og brukte tiden til å kartlegg mulighetene. Det var raskt tydelig at om vi fikk med Det Norske Sjømatrådet, var mye gjort. Sjefen for Sjømatrådet i Italia het Merete Kristiansen. Vi fikk til et møte, men det startet ikke bra. Det var tydelig hun var skeptisk til ennå en norsk fiskefestival, og til og med i en bitte liten landsby. Men ved å argumentere for at det ville være et spennende og medievennlig prosjekt, gikk hun med på å prøve. Hun var fortsatt litt skeptisk da vi fortalte at landbruksdepartementet i Torino hadde stilt sitt presserom til disposisjon for lanseringen. Det pleide sjelden komme noen pressefolk på slike evenementer. Morsomt da at hun så vidt kom inn døra på grunn av journalister og fjernsynskameraer.

Det skulle vise seg at bekymring for manglende interesse fra media var ubegrunnet.

Odd Ivar Solvold.

Merete mente vi burde forsøke å få en norsk mesterkokk med. Jeg hadde jobbet en del med Odd Ivar Solvold, og han tente på ideen. Dessverre måtte han av private grunner kaste inn håndkledet og fikk i stedet Gunnar Hvarnes til å komme.

Som gammel TVmann mente jeg prosjektet egnet seg for en dokumentar og kontaktet TV2. De var i utgangspunktet helt avvisende. De hadde bestemt seg for ikke å lage flere festivalprogram.  Da var det Hallgrim Haug kom på ideen om å lage et program om en fisker og en vinbonde, og heller ha festivalen som bakteppe. Sammen dro vi på nytt en tur til TV2 og denne gangen fikk vi napp.

Hallgrim i aksjon under opptak for TV2.

Gunnar Hvarnes og Walter Feretto som var en av de italienske kokkene under den første festivalen.

Du finner programmet om den første festivalen på TV2 Play. Søk etter "Norsk på italiensk"

Oktober 2014 gikk den første festivalen av stabelen. Mange gode krefter stilte opp. Det ble en suksess og alle var ening om å gjenta det året etter.

Under festivalen var det vinsmaking og streetfood. En gjentagende suksess ved alle festivaler har vært Sissel og Roberts Fish and Chips.

Alltid god stemning. I bakgrunnen køen til Fish and Chips.

2015

Året etter, i 2015, var det på nytt meningen at Odd Ivar skulle være med. På nytt måtte han kaste inn håndklede. I stedet sendte han Ørjan Johannesen. Det var ikke dumt, for denne våren vant han gullmedalje i Bocuse d’or. Noe som førte til at vi fikk med en av verdens beste kokker, Enrico Crippa

Her er jeg sammen med de sentrale kokkene under festmiddagen i 2015. Fra venstre Ørjan Johannessen, Gino Minacapilli, vår gode italienske kokkevenn som er en sentral aktør i hver eneste festival, Cecilie Johannessen (Ørjanns kone), Arnt Johannessen (Ørjanns tvillingbror) og Per Henning Tjelta, en viktig medarbeider de første årene av festivalen.

Enrico Crippa fra restauranten Piazzsa Duomo, en av verdens desidert beste restauranter, her sammen med Merete, daværende sjef for Sjømatrådet i Italia.

Etter de to første vellykkede festivalene bestemte vi oss for å avholde festivalen hvert andre år. Grunnen var at vi, som den lille festivalorgansisasjonen vi var, trengte tiden for å kunne fornye oss. Vi så nok av festivaler rundt oss som bare kopierte seg selv og sakte og sikkert døde ut. Det ville vi unngå.

Fortsettelse følger...

Der du bor – Fra dampradio til sosiale medier

0
  • Hallo?

Sist søndag. Jeg er vanligvis skeptisk til å ta telefonen om det ringer et nummer jeg ikke har lagret. Men noen ganger, gjerne når jeg ikke har noe annet å gjøre, kan jeg la nysgjerrigheten ta overhånd.

  • Har jeg kommet til Lars Jørgen Mørland

Trolige ingen selger. De pleier å starte med Hei Lars.. som om de har kjent meg hele livet.

  • Det er Refstad fra Snertingdal. Det var du som laget serien Der du bor?
  • Mja….
  • I 1978 …  om å utvikle sitt lokalsamfunn. Og så laget dere på noe på Snertingdal. Kjempebra. Mye bra som skjedde etter det.  …  Driver du i fjernsynet ennå?
  • Lager litt … men ikke i NRK… eller egentlig….
  • Du skjønner … nå er det en del her oppe vi gjerne skulle fått laget noe om….
  • Jeg er 75 og for lengst pensjonist …

Det ble en hyggelig prat om et prosjekt jeg ikke har hatt i tankene på mange år. Han forsto godt jeg ikke kunne involvere meg i dette nå.

  • Takk for praten.

Fra serien Der du bor. En av studiegruppene hadde tatt for seg trafikkproblemene i Holmestrand.

De siste årene har det blitt lite mimring rundt gamle prosjekter. Det meste har handlet om nye prosjekter.  At en 75-åring får muligheten til å besøke sitt gamle fag, noe som selvsagt tar det meste av oppmerksomheten. Så dukker det fra tid til annen noe som knytter seg til gamle tider.

1960 – 1980 var toppårene for det frivillige studiearbeidet i Norge. Studieforbundene som Friundervisningen, AOF og brevskolene som NKS, NKI og Folkets brevskole hadde utviklet et  godt samarbeid gjennom Samnemda for studiearbeid, hvor også NRK var med. De største prosjektene gjaldt å gi voksne som i etterkrigsårene ikke hadde fått mulighet til høyere utdanning, en ny mulighet. Det første store prosjektet var engelsk serien Start for dem som ikke hadde hatt engelsk på skolen.

Men den virkelige store satsingen var Åpen videregående, som skulle gi voksne mulighet til å skaffe seg studiekompetanse. Det var NKS, nå Kristiania, som ledet prosjektet. I sin historie skriver de …

Statsråd Gudmund Hernes ønsker NKS-medarbeider Anne Grethe
Krane til lykke med lanseringen av Åpen Videregående høsten 1991.


Åpen videregående

NKS grep muligheten og lanserte ideen om en «Åpen videregående» en kombinasjon av brevkurs og fjernsynsprogram. Det skulle være den første programserien i NRKs nye Læringskanal. NKS søkte Kirke- og undervisningsdepartementet om finansiering, og NKS viste til de erfaringene og den kompetansen de hadde fått med programmene i Kunnskapsnettet. Departementet bevilget fire millioner til prosjektet. De var interessert i et fjernundervisningsprosjekt med bred tilgjengelighet, en åpen videregående skole med færrest mulig hindringer for alle som ønsket å skaffe seg studiekompetanse. NRK sendte til sammen 48 programmer over to år, 1991 – 1992, i de seks studiekompetansefagene.

NKS hadde prosjektledelsen og utarbeidet manus til alle programmene sammen med Lars-Jørgen Mørland i Mørland Produksjon. Lærere fra Statens Ressurs- og Voksenopplæringssenter (SRV) og Senter for lærerutdanning og skoletjeneste (SLS) ved UiO underviste i programmene. NKS-medarbeider Anne Grethe Krane innledet alle programmene. NRKs egen evaluering etter seriens slutt viste at ca. 50 000 mennesker fulgte programmene, helt eller delvis. I NKS var det ca. 5000 elever som meldte seg til brevkursene og ca. halvparten av disse tok eksamen i ett eller flere fag. Det var gode tall for begge institusjoner. Departementet var også fornøyd.

Med Åpen videregående var det slutt på samarbeidet mellom NRK, Brevskoler og studieforbund. Nå hadde voksenopplæringsloven kommet, og nå var det kommunene som skulle overta ansvaret for voksenopplæringen.

Mellom disse store undervisngsprosjektene hadde vi også mindre prosjekter. De kunne handle om språk, hage, barnelitteratur og nærmiljøprosjekt som: Der du bor. Et sentralt element i dette samarbeidet mellom Brevskoler, studieforbund og NRK, - var studiegrupper. Grupper av mennesker som fysisk møttes og drøftet ulike tema og løste oppgaver.  

Fra serien Der du bor, studiegruppe i Snertingdal med Refstad ved enden av bordet.

Man så på disse gruppene som en viktig ressurs i et nærmiljø. Man hadde tro på at mennesker på tvers av politisk ståsted kunne utgjøre en drivkraft utenfor kommunale og politiske organer. Der du bor skulle nettopp inspirere til det.

Et analogt sosialt samarbeid, som alternativ til nåtidens digitale sosiale medier