Her i vestibylen på sykehuset i Tønsberg har det blitt en god del venting denne høsten, mens Bodil får påfyll av cellegift.
Visste du at Norge er det eneste landet som behandler kreft med gift? Cellegift! På engelsk heter det Chemotherapy, italiensk Chemioterapia, svensk Kemoterapi og islandsk Lyfjameðferð (som betyr noe sånt som «på tur med medisin»!) Hvorfor vi bruker begrepet cellegift, har jeg ikke funnet ut av. Det høres jo veldig negativt ut. Så man prøver visst å innfør et nytt begrep, cytostatika. Ikke særlig lett å huske, så jeg fortsetter å bruke begrepet cellegift.
Etter at Bodil fikk påvist brystkreft 26.juni i år, er vi nå rundt halvveis i den tyngste delen av behandlingen.
Vi har forstått at når det gjelder behandling av kreft, er de tre viktigste faktorene for utfallet:
At kreften blir oppdaget tidlig for å unngå at den får spredd seg rundt i kroppen.
Hvor i kroppen kreften oppsto, og hvilken type kreft det er. Forskningen har kommet langt på mange typer kreft, men på noen har man kommet ekstra langt.
Den siste faktoren, er hvordan man reagerer på behandlingen. Noen reagerer så kraftig, særlig på cellegift, at behandling må avsluttes før den har fått virke.
Ved et av besøkene på sykehuset møtte vi en pensjonert lege som hadde måttet steppe inn som vikar. Han fortalte at da han startet som kreftlege, hadde de bare to typer cellegift å velge mellom. Nå hadde man et utall av cellegifter og andre medikamenter tilpasset hvor på kroppen kreften hadde oppstått, og hvilken type kreft det var snakk om. I tillegg en lang rekke medisiner for å motvirke bivirkninger.
Brystkreft har tradisjonelt vært skummel fordi den ofte dukker opp igjen etter at man først har ment å ha fjernet den. Derfor bestemte man seg for å starte med de store kanonene og med en rad ulike medikamenter.
29. august startet Bodil EC-kur, en kombinasjon av de to kraftigste cellegiftene. De aller fleste reagere sterkt med kvalme og får en rekke andre bivirkninger. Men ikke Bodil. Det var tydelig at medisinene hun fikk for å motvirke reaksjonene fungerte godt. Det eneste tydelige tegnet på at cellegiften fungerte, var at hun mistet håret.
Bodil mistet raskt håret, men fikk en parykk som fungerte veldig bra.
EC- kuren ble gitt 4 ganger med tre ukers mellomrom. Legene var svært fornøyd. Både at Bodil tålte behandlingen så godt, og at svulsten hadde minket.
21.oktober var det oppstart med nye type cellegift, Paklitaksel. I tillegg startet behandling med to typer antistoffer, Herceptin og Perjeta.
Cellegiften Paklitaksel gis med en ukes mellomrom, mens sprøyten med antistoffer gis hver tredje uke. Hvor mange behandlinger, er ennå ikke bestemt. Et sted mellom 8 og 12 har vi forstått. Deretter er det hvile i 3 uker før operasjon.
Under siste besøk hos legen hadde hun problemer med å finne svulsten.
«Å se at behandlingen har så god effekt, gir en lege som meg en god dag.»
«Hvis svulsten er forvunnet, trenger vi da å fortsette med cellegiften?»
«Jeg tenker motsatt. Når vi ser at behandlingen fungere så effektivt overfor svulsten, er det grunn til å tro at den har samme effekt på kreftceller hvor en de har gjemt seg i kroppen. Derfor fortsetter vi så lenge det ikke blir for store bivirkninger.»
Så vi regner med operasjon i overgangen januar/februar for å fjerne vevet rundt der svulsten var. Deretter 2 til 3 uker med strålebehandling. Og med det regner vi med at den tunge delen av behandlingen er over. Tilbake står påfyll av antistoffer hver tredje uke ut 2025.
Så du forstår, vi er både optimistisk og takknemlig for all den hjelpen vi har fått.
